English

<<Tilbake

Det er lagt en mosaikkstolpe langs hver ytre kant av tablåene: en grønn med blå innslag og en blå med grønne innslag. Den ene representerer fjorden med øyene og den andre marka med tjernene. Tre buer laget av vidjekvister, hhv. med en fisk (tro), et blad (håp) og et hjerte (kjærlighet), skaper forbindelse til første tablå som viser legenden om St. Hallvard (byvåpenet). Buene virker samtidig som en portal for det siste tablået - håpet for fremtiden. Håpet er symbolisert gjennom uregget, spiralen og inndelingen i de 4 elementene jord, luft, ild og vann.

Arbeidet brukes som inspirasjon i undervisningen, for eksempel i geografi og historie. Aktuelle oppgaver kan være: Hvor mange øyer er det i Oslofjorden og hva heter de? Hvor mange tjern er det i marka? Når ble Hallvardskirken bygget og hvilken stilart ble den bygget i? Hvor kan man finne restene av katedralen og hvorfor er det bare ruiner igjen? Hva er forskjellen på en kirke og en katedral? Når var den store bybrannen og hva resulterte denne i? Hva ble Ladegården brukt til? Hva brukes den til i dag og hva finnes inne i bygningen i dag? Hvor gikk det første jernbanesporet? Hvor mange strekninger dekker jernbanen i dag? Brukes jernbanen til mer enn å frakte passasjerer? Reis så langt du kan med jernbanen. Hva har bilen betydd i positiv og negativ forstand for byen, og for Gamlebyen spesielt? Det siste tablået kan brukes i forbindelse med myter: hvordan disse tolkes, hvorfor symbolene ofte er felles for de fleste kulturer, hva de betyr i de forskjellige kulturene osv. Her er Internett et fint redskap å bruke (se for øvrig kildehenvisningen nedenfor). I forhold til buene kan elevene finne ut hvorfor det er brukt vidjekvister (se legenden om St. Hallvard), hvorfor det er brukt *fisk, blad og hjerte som symboler for tro, håp og kjærlighet, hvilke andre symboler som brukes vanligvis osv. * Fisk er symbolet for Gamlebyen skole og et gammelt symbol for tro. Det grønne bladet er brukt i henhold til legenden om St. Hallvard (vidjekvistene som ble brukt da de lette etter ham spiret da de ble satt i bakken etter bruk).

Kommentarer til de forskjellige tablåene:

1. Byens tilblivelse
I dette tablået er byvåpenet valgt som symbol. Byvåpenet er rammet inn av mosaikk som forestiller brostein. St. Hallvard er sentral i bildet, historien om ham er godt kjent av skolens elever. Uttrykket er stilisert: et bilde av byvåpenet er først bearbeidet på data og deretter overført til mosaikk.

2. Oslo blir rikshovedstad, Hallvardskirken bygges
Motivet er Hallvardskirken siden dens ruiner ligger rett utenfor skolens. Den var opprinnelig en romansk treskipet kirke som ble påbegynt på 1100-tallet og viet til St. Hallvard. Etter en brann i 1254 ble den utvidet i gotisk stil. Fremgangsmåten her er som i forrige tablå: En tegning av kirken er først bearbeidet på data og deretter overført til mosaikk.

3. Bybrannen
Det var mange branner i Oslo, omtrent en i hvert århundre. Flere ganger ble det foreslått å flytte byen, og etter den siste brannen i 1624 ble det bestemt at byen skulle flyttes til "Akershagen". Dette motivet er tolket helt fritt, og lagt med forskjellige typer fliser med aluminiumunderlag for å få liv og bevegelse i de gjennomsiktige flisene.

4. Ladegården
Igjen er det valgt et motiv som fortsatt er synlig i skolens nærhet. Ladegården er fortsatt i bruk som representasjons- og konsertlokale. Bygningen ble kjøpt i 1618 for å brukes som rådhus, men ble skadet i den store brannen. Den ble restaurert av den nye eieren, borgermester Nils Toller, og brukt til forskjellige verkstedvirksomheter. Den samme fremgangsmåten som er brukt i de to første tablåene er også brukt her.

5. Jernbanen
I 1854 åpnet den 68 km lange "Norsk hovedjernbane" mellom Christiania og Eidsvoll og jernbanespor ble derfor et naturlig valg som hovedmotiv i dette tablået. Det er brukt speilfliser i sporene, svillene er laget av fyrstikker som er bundet sammen med kobbertråd, nedre del av tablået er "brostensbelagt". Resten er grønt og gult for å illustrere at jernbanen går både igjennom by og land. De gule innslagene som bryter opp de grønne flatene er en referanse til løvetannen som blomstrer overalt i Norge.

6. Trafikkaos og forurensning
Oslos bykjerne, og i særlig grad Gamlebyen, var veldig belastet med biltrafikk på 1970-tallet. Dette tablået var vanskelig å løse. Valget ble å legge en stilisert bil over hele feltet for å vise hvor mye plass bilene tar. Bakgrunnen er gjort så "skitten" som mulig for å illudere all eksos og skitt som bilene forårsaker.

7. Fremtidshåp representert ved uregget.
Egget er et gammelt symbol og symboliserer fødsel og begynnelse. En orfisk(orfisisme/orfisme) skapelsesmyte forteller at verden oppstod av et uregg (vinden fridde til den svartvingede natten som klekket et egg som Eros eller Phanes krøp ut av). Temaet forekommer imidlertid også i polynesiske, japanske, peruvianske, indiske, fønikiske, finske og slaviske opprinnelsesmyter. Inne i uregget ligger en spiral, hvilket gir et sammensatt symbol. Siden spiralen både utvider seg og trekker seg sammen, kan den både betegne solens tilbaketrekning om høsten og gjenkomst om våren, vekst og utvidelse så vel som fødsel og død. Den står også for kontinuitet. Sammen representerer spiralen og uregget kontinuitet og begynnelse.

Käthe Øien 2002


Kildehenvisninger:
Vandring i Gamlebyen av Morten Krogstad og Erik Schia
Symbolleksikon av Hans Biedermann
Symbol Lex av J.C Cooper og Aschehougs Konversationsleksikon fra 1922.
Faglig bistand:
Trevirke levert av Hønefoss Brug A/S
Tilpasning og bearbeiding av treplate: Olaf Robert Øien
Glassarbeider: Lene Middelthon
Montering: Lars Are Strømseid, Olaf Robert Øien og Jarle Øien Halkinrud.