Norsk

Juni 2004, Alvdal kommunes hjemmeside:


Maleriet "Fra Cairo til Tronfjell" ble avduket av to av skolens elever på skolebiblioteket til stor applaus fra hele elevgruppa. Bildet engasjerte elevene som er opptatt av både Egypts historie og av Tronfjell.

Kunstneren Käthe Øien har røtter i Nord-Østerdalen - bestefaren hennes var fra Tolga. Når hun var på besøk hos bestefaren sin som barn, oppdaget hun at han drakk smør-te. Det hadde han lært av Swami Sri Ananda Acharya, også kalt Baral. Han var en indisk filosofiprofessor og yogi som var bosatt ved Tron. Les mer om Baral HER Baral døde den dagen andre verdenskrig tok slutt og ble begravet på Tron.
Käthe ble interessert i Baral og det fredsarbeidet han var opptatt av. Hun besøkte grava hans på Tronfjell. I utsikten derfra så hun tre fjell som hadde en pyramideform som minte henne om pyramidene i Egypt. Slik ble hun inspirert til å male bildet "Fra Cairo til Tronfjell".
Bildet er todelt - på venstre side ser vi tre pyramider, på høyre sida ser vi et utsnitt av Tronfjell med vardene som viser vei til Barals grav. Grava ser vi som en lysning mot himmelen.
Pyramidene og Tronfjell er ganske ulike - men gravplass finner vi begge steder.
Det hører med til historien at da Käthe malte dette bildet i 1993 hadde hun ikke vært i Egypt. Venner samlet inn penger slik at hun kunne reise til Egypt, og senere har hun malt flere bilder derfra.
Les mer om fredssenteret på Tronfjell HER
Høstturen til Plassen skole går i år til Barals grav - så får vi se om elevene ser de samme pyramideformede fjellene som Käthe Øien så....

14 april 2004, Ringerikes blad:


Wenche Nilsen

Livet -et stykke kunst

Hun var godt voksen før hun våget å male bildene inne i seg. -Livet er ikke for nybegynnere, sier kunstneren, som vokste opp i Ådal.-Jeg fikk dårlig karakter av tegnelæreren på Hallingby skole. Jeg vet godt hvorfor. Jeg tegnet nemlig himmelen grønn. Men læreren sa at himmelen skulle være blå, forteller Käthe Øien og slår latterdøra på vidt gap. Men som ung tegneglad jente, synes hun læreren var dum ogsto på sitt. Sent en sommerkveld hadde hun sett at himmelen var grønn, og protesterte på lærerens innspill. Dermed fikk hun karakteren ng.

Hele verden
Käthe Øien tråkker på gamle stier.
Da hun var fire år gammel, flyttet foreldrene fra Norderhov til Vestre Ådal. Hun minnes barndomsårene på vestsiden av Ådal med lek og moro i skogen, sammen med storesøster Ilse og småbrødrene.-Vi hadde det fint her på "måsa -siden". Her i skogen "reiste" vi hele verden rundt. Men vi holdt oss langt unna vannet, ler hun, og minnes at faren skremte dem med nøkken da hun var i tre års - alderen og familien fortsatt bodde ved Storelva på Norderhov.-Vi hadde våget oss ut på isen, og da tok pappa affære. Han hadde alliert seg med en bekjent og tok oss med til elva.Han plystret et signal, og etterhvert kom "nøkken" (som var en samling av kratt og kvist og mose) seilende nedover elva, det så veldig skummelt ut og jeg løp for livet, minnes den flotte 51 åringen. Det skulle vise seg for Käthe og søsknene at livet ikke alltid er lett. Åtte år gammel mistet hun sin kjære pappa, og moren ble sittende igjen alene med fire barn.
Tragedien
-Det var tragisk. Pappa omkom under arbeid med huset hjemme på Nereng, sier Käthe. Men moren giftet seg igjen, og han som Käthe og de andre barna kaller for "far", ble en berikelse for familien.Etter hvert økte også familien med en liten jente til. -Vi er og har alltid vært en familie som er nært knyttet til hverandre, forteller Käthe Øien.

Tøft på skolen
Skoledagene på Hallingby ble harde for Käthe. Gjennom alle skoleårene ble hun ertet. -De kalte det jo erting den gangen, sier hun, men det gjorde vondt. Hun og søsteren ble huggestabber for de andre barna.-Vi hadde ikke noen pappa, vi hadde dårlig råd, og vi hadde ikke samme dialekt som de andre barna her,forteller hun. Dermed ble de gjenstand for andre barns ubarmhjetighet. I dag har hun bearbeidet alle de vonde opplevelsene fra skoledagene, men gjennom livet har Käthe vært igjennom lange perioder med depresjoner. -Nei en ting er sikkert, livet er ikke for nybegynnere, selv om vi er nettopp det, hele tiden, smiler hun.

Kunsten
Hun har alltid ønsket å bli kunstner. -Men herregud, jeg kunne jo ikke det. Jeg kom fra en arbeiderfamilie, og det var ikke noe for meg, mente jeg, sier hun. Hun var 29 år gammel, og alenemor til en gutt, da hun begynte på Elisenberg videregående skole, under dekke av at hun ville bli aktivitør.Det var hennes lærer Jacob Schmidt, som fikk henne til å tro på seg selv og til å våge å ta ut sin indre billedverden. -Han var en fantastisk lærermester og kritiker og fulgte meg i sju år. Da døde han beklageligvis, alt for ung, sier Käthe alvorlig.

Opplevelsen
I 1985 debuterte Käthe med en separatutstilling i Hønefoss. Der solgte hun sitt første bilde og husker at hun var helt målløs da det skjedde. Käthe Øien har atelièr i Oslo og for tiden ferdigstiller hun et stort mosaikkverk for Gamlebyen skole i Oslo, og forbereder separatutstilling i Moss neste høst. Hun forteller at hun selv går mye på utstillinger. -Det hender jeg ikke forstår bæret av andres kunst, men det spiller ingen rolle, for kunst er ikke underholdning,det er opplevelse og glede, smiler kunstneren og skuer ut over Semmentjern.

1 april 2004, Ringerikes blad:

Wenche Nilsen

Kunst til Hallingby skole

Tidligere elev ved Hallingby skole, Käthe Øien, har donert kunst fra sin egen produksjon, til skolen hun selv var elev på 60-tallet. Elevene i femte klasse på Hallingby, hadde sammen med klassestyrer, Lina Egge Rognerud, forberedt seg godt til kunstneren Käthe Øien skulle overrekke sin serie med malerier. Øien vokste opp i Ådal og gikk selv på Hallinby skole fra fjerde til sjuende klasse. Da hun kom til skolen for å overrekke de flotte maleriene, fikk hun se tegninger som barna hadde laget. De hadde tatt utgangspunkt i Øiens egen kunst, og hun var imponert over hvor finke elevene hadde vært. Klassen hadde også lest og lært mye om kunstneren, og elevene syntes det var morsomt å høre henne fortelle om sin barndom i Ådal.

Lærerik kunst
Øien overrakte hele fire stor malerier og ett triptykon. Alt sammen er en serie med tema fra sagnet om da Floke Vilgerdsson, som første nordmann, reiste over til Island. Han tok med seg sin halv-voksne datter Geirhild. Geirhild ønsket ikke å reise fra Norge, og sagnet forteller at hun hoppet på sjøen ved Shetland, og sank i dypet. Det er nettopp denne hendelsen Käthe Øien har festet til lerretet. Kunstneren mener at disse maleriene skaper grunnlag for å lære om utvandringen til Island og annen historie. Noe som også var tydelig, da barna var veldig engasjert i hennes fortelling rundt maleriene.

Får en fin plass
Käthe Øiens kunst skal få en fin plass på skolen. Rektor Trygve Beyer Olsen, ser for seg at bildene skal henge i den nye samfunnshus delen når skolen står ferdig utbygd. Han viser kunstneren både tegninger og modeller for hvordan skolen vil se ut i fremtiden. -I denne samfunnshus delen vil hele bygda kunne se de flotte bildene, sier han og legger til at gaven fra Käthe Øien var noe langt større enn han hadde forventet. -Dette er flott kunst , og vi på skolen er dypt takknemlige, sier han.

19 januar 2004, Ringerikes Blad:

Stiller ut i Oslo

Kunstneren Käthe Øien som er født i Oslo og oppvokst på Ringerike, stiller ut malerier i Galleri Adamstuen i Oslo Hun er bosatt i Oslo og har i årenes løp foretatt en rekke studieriser. Hun har holdt separat- og gruppeutstillinger siden 1984. Øien har hatt utsmykningsoppdrag ved Gamlebyen skole, og hun er innkjøpt av institusjoner og private samlere i inn og utland. Etter et opphold i Vietnam nylig, har hun laget en serie bilder som er med i denne utstillingen. Utstillingen åpnet lørdag og er åpen i helgene frem til 8 februar.

Oktober 2000, Smugleser'n:

Sven Henriksen, Lorry 31. august 2000

Ut av musikken kommer bildene

Käthe Øien kommer til intervjuet kledd som en afrikansk prinsesse - iført gul kjole eller kaftan om du vil. I det lange håret,med en stenk av grått henger fuglefjær på svai. Rundt det ene øret snor seg en sølvsmidd øgle, på fingrene funkler rav og andres steiner. Ut av en veldig veske henter hun skattene frem. Fra lilla og orange plastmapper springer bildene, i katalog og på dias. En serie malerier, mørke, glødende stykker kunst. Det er Sidsel Endresens skyld alt sammen, litt Bugge Wesseltofts også. Bildene er en parafrase, en frynsegode spunnet over deres to vakre album "Night Song" og "Duplex Ride". - Jeg har alltid vært trollbundet av Sidsel Endresen, hennes måte å synge på. Mens jeg satt og hørte henne sprengte bildene seg frem i meg sier Käthe Øien. - God musikk, både klassisk og jazz får meg til å se bilder. Jeg tok kontakt med Sidsel Endresen, spurte om tillatelse til å gå i gang, og hun mente seg beæret.. - Slik ble det at jeg satte meg ned og lagde et bilde til hvert spor på de to platene. - 27. mai i år ble utstillingen på Galleri Heer på Grünerløkka åpnet, og Käthe Øien høstet gode kritikker. For henne var det et nytt landskap å møblere. Tidligere hadde hun jobbet abstrakt, men under denne prosessen meldte figurasjonen seg.Mennesker og andre former ville inn i kvadratene. Sånn sett føler hun at musikk kan være forløsende for kunstnere i alle segmenter. I dette prosjektet mener hun at hun har maktet å gjengi en stemning uten at det har blitt illustrasjoner. - Bortsett fra at hun jobber en dag i uken som lærer ved Gamlebyen skole, med et prosjekt som kalles Kultursatsning Oslo Indre Øst, har hun så vidt begynt å sysle med nye bilder. Det skal bli noe som er spunnet over indianske piktogrammer, mer vil hun ikke si. - Hun viser meg en katalog for utstillingen. Den åpner med et bilde av Sidsel Endresen (The Singer III), og videre åpenbarere det som måtte være en drøm for enhver artist i beit for platecover. Bildene, 22 i tallet, det første med tittelen "Chain of Fools" til "Epilouge" er en reise i Endresen/Wesseltofts musikk. Her er mørke scener og røde himler, spisse fjell og båter på åpent hav. Vakkert og sikket utfrørt. - Käthe Øien, hva får et menneske til å velge å bli billedkunstner? - - Ja si det. Jeg strittet i mot så lenge jeg kunne, jeg hadde så stor respekt for all den eksisterende kunsten. Så sa en av lærerne mine at jeg måtte ta et valg, og da ble det til at jeg valgte kunsten. Norge er et u-land når det gjelder kunst. Jeg var en gang med en delegasjon til Sør Afrika i regi av "Kunstnerer mot Apartheid" - - Et av de første departementene ANC la grunnlaget for var kulturdepartementet! Kultur er politikk, kultur kan brukes politisk, kan være en åpning. Tenk hvilken kultur vi hadde her hjemme under middelalderen. Den døde visst med svartedauen, ler hun mens hun sine myke gevanter og går. På bordet etter henne står en tom tekopp.

14.juni 2000, Ringerikes Blad:

Ragnar Lerfaldet

Musikalske malerier

Käthe Øien stiller for tiden ut sine seneste malerier i Galleri Heer. Utstillingen tegner til å bli en stor suksess for kunstneren som har voks opp i Vestre Ådal. Samtlige bilder er malt etter inspirasjon fra jazzmusikk. 21 malerier er tolkninger av sporene på Sidsel Endresen og Bugge Wesseltofts 2 cder "Nightsong" og "Duplex Ride". I tillegg består utstillingen av tre portretter av sangerinnen Sidsel Endresen. - Jeg har malt mye til musikk tidligere også, forteller Käthe Øien. Men vanligvis har jeg blitt inspirert av konserter, og deretter gått hjem for å male. Denne gangen brukte hun imidlertid aktivt musikken mens hun malte. Hver spor på de to platene er blitt spilt om igjen og om igjen, helt til Käthe Øien synes hun hadde klart å fange musikken i bildene. Alle maleriene var egentlig ferdige for flere måneder siden, men Käthe Øien ville ikke stille dem ut før hun fant et galleri hun likte 100 prosent. Galleri Heer ligger på Grünerløkka i Oslo og er lite og intimt. Eieren har våget å satse, ikke bare på store navn. Jeg liker måten han driver på, sier Käthe Øien. Hun har fått mange spørsmål om hvorfor bildene er delt i to. Alle maleriene har en gjennomtrengende fargelinje som deler dem horisontalt. Disse fargene er direkte transkribert fra notene til sporene på cden. De som kjenner koden kan da lese musikken ut fra Käthes bilder. Denne "oversettelsen" av noter til farger var så vanskelig at Käthe måtte få hjelp av saksofonisten Kari Rolland. Det er fem år siden Käthe kjøpte den første cden og deretter begynte på prosjektet som nå stilles ut. - Noen bilder har jeg brukt lenger tid på enn andre. Jeg kan jobbe med et bilde i over et år, opplyser hun. Bildene koster 13.000 kr. Stykke, hvilket Käthe mener ikke er dyrere enn at ringerikinger nå burde åpne lommeboka. Jeg synes i alle fall at institusjonene på Hønefoss burde kjenne sin besøkelsestid, sier hun og smiler. - Hennes neste prosjekt er utsmykning av Gamlebyen skole i Oslo. I dette kunstverket skal hun gi oversikt over Gamlebyens historie. Men det vil ta en liten stund før hun kommer i gang, materialene ligger nemlig ennå til tørk på Hønefoss Brug.

28. mai 2000, Dagsavisen søndag:

Mona Larsen

Hånden som maler musikken

Titler som "The Lady is a Tramp" og "a Brand New Song" røper litt om innholdet i Käthe Øiens malerier. Utstillingen, som åpnet i går i Galleri Heer, er inspirert av to cder med Sissel Endresen og Bugge Wesseltoft.
Hvert av de 24 oljemaleriene er en tolkning av Endresens/Wesseltofts cder "Nightsong" og "Duplex Ride" - en slags visuell reise i jazzmusikk. Tre portretter av Sisdsel Endresen er med på utstillingen. Käthe Øien har hatt mange separatutstillinger, og i 1997 stilte hun ut i Hafnarfjordur på Island. Hun har også deltatt i enrekke gruppeutstillinger, blant annet i Christiansand Kunstforening og Stavanger Kunstforening. Gamlebyen skole i Oslo har utsmykninger av Øien, og hennes bilder er å se på Ringerike sykehus og i ANCs hovedkvarter i Johannesburg. I 1986 fikk hun Norsk kulturråds debutantstøtte.

26.juli 1999, Ringerikes Blad:

Harald Vingelsgaard

Kunstverk på Ringeriksheller

Plutselig en dag kom rektor bort til meg. Hun spurte om jeg kunne tenke meg å ta utsmykningsoppdraget for trappeoppgangen. Hun ville at jeg skulle bruke fisk som symbol. Det var jo en spennende og utfordrende oppgave, sier Käthe Øein. Hun har bodd i Oslo i 22 år og kommer opprinnelig fra Vestre Ådal. Hun er maler. Men maleri ville ikke passe på veggen. Hun tegnet skrifttegn i sju ulike gamle skriftspråk på papir og leverte de til Hønefoss Steinhuggeri. Vi skal hogge tegna inn i steinene, lakkere steinene med en spesiell blåfarge og ha på litt glitter, slik hun vil, sier Geir Fyrand som er innehaver av Hønefoss Steinhuggeri. Käthe Øien har vært kunstner i bortimot 20 år. I fjor hadde hun utstilling på Ringerike. Nå jobber hun også med malerier, inspirert av musikken til Sidsel Endresen og Bugge Wesseltoft. Når jeg hører på musikken ser jeg mange rare bilder og maler dem. Dette er noe jeg har hatt lyst til å gjøre lenge, fordi jeg liker musikken veldig godt, sier hun. Det blir ett bilde for hvert spor på cden.

28 september 1998, Ringerikes Blad:

Anders Skrataas

Herlige uker på Ryvarden fyr

For to år siden ble kunstmaleren Käthe Øien tildelt Ryvarden-stipendet. Det innebar blant annet at hun kunne tilbringe seks uker på Ryvarden fyr, og inntrykk derfra danner bakgrunnen for maleriutstillingen som ble åpnet på Grand Hotell i Hønefoss lørdag Jeg føler meg svært hjemme på Ringerike selv om jeg bor i Oslo. Jeg vokste jo opp i Ådal, jeg har mye familie på Ringerike og har god kontakt med deistriktet. Det var dessuten i Hønefoss jeg hadde min debututstilling for 12 år siden. Det er svært hyggelig å stille ut her igjen, også denne gang i Ringerikes Kunstforenings regi, sier Käthe Øien. Utstillingen er viet Floke varden på Ryvarden fyr og Floke Vilgerdsson som for 1130 år siden la ut på en sjøreise fra Ryvarden. Varden er et gjennomgangstema i bildene. Som kunstner har Käthe Øien vært innom flere retninger før hun viet seg til malerkunsten for 12 år siden. Det er blitt mange studiereiser og en lang rekke utstillinger. Hun mottok debutantstipend fra Norsk Kulturråd i 1986, og Ryvardenstipendet fra Sveio Kommune for to år siden.

26 september 1998, Ringerikes Blad:

Ingvar Ellingsen

Historisk godbit i Kunstforeningen

For 1.130 år siden la nordmannen Floke Vilgerdsson ut på sjøreisen som skulle ende med at han ble første nordmann som kom til Island. I morgen er den samme Floke tema når Käthe Øien, opprinnelig fra Ådal, åpner separatutstilling i Ringerike Kunstforening. Utstillingen holden på Grand Hotell.Käthe Øien har et spesielt forhold til Ringerike Kunstforening, for det var her hun holdt sin debututstilling for 12 år siden. I årene som er gått har hun etablert seg som kunstner med et klart samfunnsengasjement, der kampen mot aparheid har stått i sentrum. Hun er blant annet representert med bilder i ANCs hovedkvarter i Johannesburg i Sør Afrika.. Men de neste dagene står altså saga tiden på programmet. Käthe Øien ble kjent med Floke Vilgerdssons fascinerende historie,da hun i 1996 ble tildelt Ryvarden - stipendet. For det var fra Ryvarden i Sveio kommune i Hordaland at Floke Vilgerdsson i 868 la ut på sin historiske reise. Før han dro bygde han en varde og blotet til gudene for at de skulle bringe lykke på ferden. Island fant han ved å sende av sted ravner fra sitt skip. Derav fikk han navnet Ravne Floke. Historien om ham er barneskolelærdom på Island.

Utfartstrang
Varden han bygget, ble stående fram til 1861, men den er nå gjenreist og danner utgangspunktet for bildene til utstillingen. Käthe Øien ser varden som et symbol for menneskets iboende styrke. I bildene tar hun opp vår trang til utfart, utfordringer og drømmer om et bedre liv.Flokes drøm må ha vært stor, han måtte som en sjøens mann ha vært inneforstått med at det var en farefull ferd han la ut på. Hams datter Geirhild druknet i en innsjø på Shetland, mens de ventet på vær for å dra videre. Denne innsjøen heter den dag i dag Geirhildurvatn,forteller Käthe Øien. Foruten bildene med utgangspunkt i Flokevarden inneholder utstillingen nettopp fem bilder om Geirhilds reise samt en billedserie med ett bilde for hvert tegn i runealfabetet. Utstillingen varer fram til neste søndag og vil være åpen tre timer hver dag.

12 juli 1997, Lesbok Morgunbladsins:

Á slódum Hrafna- Flóka

Eftir Kristínu Ástgeirsdóttur

Sýning á málerverkum Käthe Öien sem hlotið hefur heitið: Saga Flóka Vilgerðarsonar, hefst á morgun, sunnudag, í gofskálanum í Hafnarfirði í tengslum við víkingahátiðina sem þar stendur yfir. Flóki Vilgerðarson het víkingur mikill; hann bjóst af Rogalandi að leita Snjólands; Þeir lágu í Smjörsundi. Hann fékk að bl´ti miklu og blótaði hrafna þrja, þá er honum skyldu leið vísa, því að þá höfðu hafsiglingarmenn engir leiðarstein í þann tíma í Norðurlöndum. Þeir hlóðu þar varða, er blótið hafði verið og kölluðu Flókavarða; það er þar er mætist Hörðaland og Rogaland. (Landnámabók)

Þau eru margvísleg störfin sem hlaðast á herðar þingmanna. Síðastliðinn vetur barst óvænt verkefni inn á mitt borð er mér var boðið að koma til vesturstrandar Norges, nánar tiltekið til Sveio, en þann stað hafði eg aldrei heyrt nefndan fyrr. Mér var ætlað það hlutverk að opna sýningu á málverkum Käthe Øien sem hlotið höfðu heitið: Saga Flóka Vilgerðarsonar. Það var ekki fyrr en ég ók til norðurs frá flugvellinum á Karmeyju gegnum Haugasund í átt til Sveio að ég áttaði mig til fulls á því hvert ég var komin.Víða blöstu við bautasteinar og haugar fornmanna, stærstur var haugur Haraldar hárfagra sem er hin myndarlegasta hæð. Hafi ég einhvern tíma efast um norrænan uppruna í það minnsta hluta Íslendinga, hvarf sá efi í þessari ferð, þvi hvarvetna blöstu við kunnugleg nöfn sunda og eyja, dala og bæja. Rétt eins og Íslendingarnir sem fluttust til Vesturheims á síðustu öld, fluttu norsku landnámsmennirnir staðarheitin með sér til nýrra heimahaga. Þergar komið var á leiðarenda út við ströndina þar sem nú heitir Ryvarden varð mér ljóst að ég var komin til sjálfs upprunans, næstum því til upphafs Íslandssögunnar ef marka má heimildir. Við mér blasti staðurinn þar sem mætast Hörðaland og Rogaland. Þarna blótaði Hrafna -Flóki hrafnana þrjá, þarna stóð varðan og þarna úti á sundinu lá skip hans við festar, hlaðið vistum til ferðarinnar löngu út til Snjólands. Þegar ég lagðist til hvíldar um kvöldið heyrðist ekkert annað en gnauð í vindi og lágvær sjávarniður. Þarna lá ég altekin af því sem Þórbergur Þórðarson kallaði: að hlusta á nið aldanna. Ég hugsaði: ef einhvern tíma er ástæða til merkra drauma þá er það nú, vitja þú mín Hrafna -Flóki. En ekkert bar fyrir mig þessa nótt og sannaðist hið fornkveðna, að eigi er mark að draumum.

Sveitarfélagið Sveio
Sveio er víðen fámennt sveitarfélag á norskan mælikvarða. Byggðin er dreifð, en á milli tveggja meginbyggðakjarna búa bændur sem einkum stunda mjólkurframleiðslu. Fyrir norðan er sveitarfélagið Stord og enn norðar er Bergen. Haugasund er rétt fyrir sunnan Sveio en þar var miðstöð skipasmiða og siglinga fyrr á öldinni. Nú er þar sannkallaður olíubær. Þar hafa skipasmiðastöðvar breyst í þjónustufyrirtæki fyrir olíuborpallana og meðaltekjur bæjjarbúa eru með þeim hæstu í Noregi. Þess njóta någrannarnir í Sveio, en margir íbúanna vinna í bænum eða á borpöllunum og koma færandi hendi heim. Þetta er ástæðan fyrir þvi að Sveio hefur efni á þvi að reks listamiðstöð á Ryvarden og bjóda lisamönnum starfsstyrki með íbúð á hverju ári, en auk þess er rekin öflug félagsleg þjónusta fyrir íbúana með skólum, leikskólum og íbúðum fyrir aldraða. Í Sveio er mikið af gömlum timburhúsum, meðal annars heimsótti ég bóndabæ sem var byggður á fyrstu áratugm 19. aldar og ber aldurinn vel. Þar má einnig sjá hús tónskáldsins Fartein Valen sem fæddist í Sveio og bjó þar lengstum, mjög einangraður. Hann er eins konar Jón Leifs þeirra Norðmanna, lærði í Þyskalandi og samdi atonaltónlist, en lokaði sig inni öll striðsárin til að komast hjá þvi að hitta Þjóðverja sem léku land hans og þjóð svo grått meðan á hernámi þeirra stóð. Tónlist Valens fer nú sigurför um heiminn og færir Sveio tekjur, þvi fólk kemur til að skoða heimili hans og ættingjar njóta góðs af útgåfum og flutningi verka hans.

Listamiðastöðin á Ryvarden
Við Ryvarden, þar sem mætast Hörðaland og Rogaland, er ströndin sjávar- og veðurbarin. Þar stendur viti sem ætlað er að visa sjófarendum leið milli skerja sem löngum hafa reynst skipum varasöm. Við vitann er gamalt íbúðarhús semfyrrum hýst vitavörðinn og rétt hjá annað hús aðstoðarmanns åsamt tilheyrandi útihúsum. Rétt við húsin uppi á kletti ér nýleg varða, þar sem talið er að varða Hrafna -Flóka hafi staðið langt fram á 19. öld er hún var rifin af einhverjum ástædum. Þessi fallegi en eyðilegi staður tilheyrir Sveio og er í eigu sveitarfélagsins. Þar sem áður var kynntur viti og horft til hafs eftir skipum,hefur tæknin tekið völdin og sendir ljósgeisla út yfir hafflötinn allar nætur án þess að mannshöndin komi þar nærri. Húsin eru orðin að listamiðstöð og íbúð listamanns eða annarra gesta sem gista Sveio. Þar eru haldnar nokkrar sýningar á ári, en gestir verða að gjöra svo vel að ganga hátt í klukkutima leið út að vitanum. Svæðið er útivistarsvædi og friðað fyrir bilum. Norðmenn vila ekki fyrir sér að skokka svona smáspól og mættu á opnunina tugum saman, bæði börn og fullorðnir til að skoda sýninguna og hlusta á hinn íslenska gest sem talaði um arfinn, sögurnar og lagði út af frásögninni um Hrafna -Flóka í tengslum við málverkin. Listakonan var mætt med friðu föruneyti módur sinnar, frænku og tveggja vinkvenna, önnur þeirra saxofónleikari sem samdi og frumflutti ópus tileinkaðan Hrafna -Flóka og ferðum hans.

Fornnorræn og egypsk minni.
Það var afraksturinn af þriggja mánada dvöl Käthe Öien á Ryvarden sem þarna kom fyrir annarra sjónir. Käthe Öien er fædd árið 1952, býr í Osló og er vel þekkt listakona í Noregi. Árið áður hafði hún dvalið um nokkurra mánaða skeið i Egyptalandi og má sjá áhrif frá þeirri dvöl í myndunum sem hún vann á Ryvarden. Þegar Käthe kom til vesturstrandarinnar hafði hún lítt velt fyrir sér sögunni um Hrafna -Flóka. Sagan, umhverfið og ekki síst birtan veitti henni mikinn innblástur og hún ákvað að reyna að túlka í myndum dulúðina í kringum blótið og hrafnana og þá dramatík sem einkennir söguna um Flóka. Hún hugsar sér að varðan búi yfir söng sögunnar, söng um drauminn sem bæði graf og tók, eins og segir í kvæði hennar sem er á auglýsingsapjaldi sýninggarinnar. Myndirnar einkennast af goðsögulegum táknum sem finna má viðar en í fornnorrænum fræðum og þær eru rúnum ristar. Í myndunum notar hún blandaða tækni ekki síst til að afmarka vörðuna sem er eins konar leiðarljós í myndum. Þa er greinilegt að litadýrð himisins við vesturströndina hefur haft mikil áhrif á hana, bjartar nætur og eldrauður himinn í ljósaskiptunum.

Dauði Geirhildar
Sagan um Hrafna-Flóka er í þjóðsagnastíl og einkennist af ákveðnom minnum. Talan þrir er rauður þráður í sögunni. Reyndar einkennist saga landnámsins einnig af sömu tölu þvi Flóki var þriðji könnuðurinn sem kom til Íslands og sá sem gaf landinu nafn. Flóki blótaði þrja hrafna sem áttu að vísa honum leið ( svipaða sögu er að finna i Bibliunni) og hann kom við á þremur stöðum í ferðinni. Alls staðar varð hann fyrir missi. Á Hjaltlandseyjum drukknaði dóttir hans Geirhildur. Í Færeyjum gifti hann adra dóttur sína frá sér, en þar hefur þá þegar verið nokkur byggð. Á Íslandi gætti hann ekki að sér og missti alt sitt búfé. Þrir skipverjar eru nafngrindir sem ýmist gáfu stöðum nöfn eða sögðu kost og löst á landinu er þeir komu aftur til Norges. Flóki lét illa yfir ferð sinni sem von var, en flutti þó siðar aftur til Íslands. Það er ekki síst dauði og ölög Geirhildar sem birtast í myndum Käthe Öien. Eins og viða í Íslendingasögunum er sorgarsaga hennar og föðurins sögð í einni meitlaðri setningu: þar týndist Geirhildur dóttir hans i Geirhildarvatni. Vildi hún ekki fara lengra? Var hún að synda í vatninu og drukknaði eða hvað kom fyrir? Við þvi fæst ekki svar, en dauðinn og það sem handan hans er leitar greinilega á listakonuna í anda Egypskra og norrænna hugmynda.

Vannýttur fjársjóður
Myndur Käthe Öien höfðu sterk áhrif á mig og mér varð hugsað til þess hve mikinn fjársjóð við eigum í öllum okkar sögum, kvæðum og goðsögnum, sjóði speki og frásagna om mannleg örlög sem eiga erindi til allra á öllum tímum. Ég minnist þess ekki að hafa séð þessum arfi gerðskil á neitt svipaðan hátt og sjá má í myndum Käthe Öien. Þvi miður er helður fátítt í seinni tíð að íslenskír myndlistarmenn leiti til fortiðarinnar, nema til komi verkefni sem tengjast bókaútgáfu. Kannski verður þar breyting á, hver veit, þvi margs er að leita og margt að finna. Næstu vikurnar gefst Íslendingum kostur á að skoða myndir Käthe Öien þvi syning á þeim hefst sunnudaginn 13. júli í golfskálanum í Hafnarfirði í tengslum við vikingahátiðina sem þar stendur yfir. Hér er þó ekki um neina "vikingalist" að ræða ef eitthvað slikt er til, heldur dæmi um þad hvernig sagan kemur til listamanns og hreinlega knýr fram túlkun á löngu liðnum atburðum, draumum og sögnum um mannleg örlög, lif og dauða. Höfundur er þingmaður og sagnfræðingur.

9 september 1997, Arbeiderbladet:

Kristin Bjerke

Floke minnes på Island

Hedres med kunstutstilling og egen varde.

På Island er historien om nordmannen Floke Vilgersson som gav øya navnet, barnelærdom. Da maleren Käthe Øien kom over den dramatiske historien, ble hun inspirert til å male en serie malerier om Flokes reise. Til helga stilles bildene ut på Island. I år 868 reiste Floke Vilgerdsson fra Sveio nord for Haugesund over til en øy langt ute i havet, der hadde han hørt at det var dyrkbar jord. Han fant Island ved å sende ravner fra skipet. Hvis de ikke kom tilbake, betydde det at han var nær land. Derfor går han under navnet Ravne Floke på Island. Da han kom fram, var fjorden full av is. Vinteren ble en av de hardeste i øyas historie. Fra før av hadde en svenske ved navn Gardar Svarvarson gitt øya navnet Gardarholm, men Floke kalte stedet for Island. Han holdt ut to iskalde vintre på øya før han vendte hjem til Norge. Noen år etterpå kom han tilbake, og da ble han på Island for godt, forteller Käthe Øien engasjert.

Til Island
Om et par dager reiser hun selv over til Island. Hun kom over Flokes historie da hun i fjor sommer ble tildelt Ryvardenstipendet. Stipendet innebærer seks ukers bo og arbeidsopphold på Ryvarden fyr i Sveio. På en av de første kveldene på fyret hadde jeg en merkelig opplevelse. Jeg så en kvinnelig skikkelse som forsvant ut i havet. Det satte en støkk i meg, og jeg bestemte meg for å finne ut mer om fyrets historie. Det var fra det stedet hvor fyret står i dag at Floke la ut fra land, sammen med sine to døtre. Før han dro, bygde han en varde og blotet til gudene for at de skulle bringe lykke på ferden, forteller Käthe Øien.
Tragedien rammet.
Flokevarden er i dag gjenreist i Sveio kommune, og nå har kommunen forært en varde, som avdukes under vikingfestivalen i Hafnarfjördur samtidig som utstillingen åpnes. Floke har satt spor etter seg ved at det både finnes et Flokevatn og en Flokedal der han bodde, sier Käthe Øien. Til tross for at Floke blotet til gudene og bygde en varde, rammet tragedien ham, noe som satte spor på Shetland. Under stopp på Shetland druknet Flokes datter Geirhildur i en innsjø. I dag heter sjøen, som ligger noen mil nord for hovedstaden Lerwick, Geirhildurvatn. Byen Girlstad, som ligger like ved, er også opprinnelig oppkalt etter henne. Akkurat nå maler jeg bilder der Geirhildur er gjennomgangsmotivet, sier Käthe Øien. På atelieret i Sjokoladefabrikken på Grünerløkka står malerier i acrylmaling der ruglete overflater malt med svartmalt sand fremhever de rene klare fergene i hovedmotivene. Jeg har lenge arbeidet nonfigurativt, mne under arbeidet med Flokeserien ble det nødvendig for meg å bruke symboler. Varden, runealfabetet, slangen og båten går igjen. Floke Vilgerdsson er et symbol på menneskets iboende styrke. jeg er opptatt av menneskers drømmer og lengsler, og ikke minst av hva det koster. Man må alltid ofre noe, sier Käthe Øien. Selv vet hun mye om slitet, tapet, men også gleden ved å bryte opp. Det er tøft å skape seg et navn som kunstner i godt voksen alder uten akademiutdannelse. Som 29 åring begynte jeg på yrkesskolen og tok kurs i tegning, form og farge. Der traff jeg Jacob Schmidt, som jeg studerte med til han døde. Jeg søkte kunst og håndverkskolen noen ganger, men kom aldri inn, så jeg startet like godt på egen hånd, sier Käthe Øien.

24. mars 1997, Haugesunds Avis:

Per A Enge

Stappfullt på Galleri Ryvarden

Galleri Ryvarden i Sveio var stappende fullt av skuelystne da billedkunstneren Käthe Øien søndag åpnet sin maleriutstilling med varden, sagaen om Ravne Floke og vikingtiden som gjennomgangstema. Kunstneren har aldri opplevd maken. Arbeidstilbudet hun fikk på Ryvarden og oppfølgingen fra Sveio Kommune. Billedkunstneren Käthe Øien har aldri opplevd maken. Hun sikter da både til arbeidstilbudet hun fikk på Ryvarden i Sveio, atmosfæren hun opplevde de seks ukene hun bodde og arbeidet her og oppslutningen da utstillingen hennes åpnet søndag. Galleri Ryvarden var stappende fullt av mennesker da den islandske historikeren og allting-medlemmet Kristin Asgeirsdottir foretok den offisielle åpningen av en spennende maleriutstilling med varden, sagaen om Ravne-Floke og vikingtiden som gjennomgangstema. Historien om Floke Vilgerdsson er relativt ukjent i Norge. Han dro fra Smørsund til Island i år 868, og Landnåmabok forteller om hvordan han lor bygge en varde og blotet før han dro ut på havet og fant veien til Island. Varden skal ha stått der fyret står i dag. Det skal være Floke som gav sagaøya navnet, og etter mange vansker slo han seg ned på Island for godt og har en stor slekt etter seg.

34 bilder
Käthe Øien visste lite om Floke før hun fikk Ryvarden- stipendet for 1996, men ble fort fenget av historien. Det seks uker lange arbeidsoppholdet har resultert i 34 bilder. Materialet er akryl og sand og gir en effekt av både skulptur og islandsk lava. 25 små bilder viser alle dagens varde sett fra samme vinkel. Samtlige viser en runestein med et enkelt og forskjellige runetegn, men lyset, fargene og stemningene varierer voldsomt.. I tillegg har hun laget ni malerier i stort format. Her er også varden gjennomgangstema, men i de store bildene har kunstneren gjort mer bruk av symbolikk, - en ser havet i varierende lys, Floke selv, vikingskip og Midgardsormen.

Samarbeid
Det var som om Flokes ånd skulle være tilbake på Ryvarden da Kari Rolland, leder for foreningen Norske Jazzmusikere, under åpningen forsterket stemningen i bildene med sin improviserte musikk på saksofon. Hun har også tidligere samarbeidet med Käthe Øien i presentasjon av billedkunst og musikk. Käthe Øien er født i 1952, egentlig fra Ringerike, men bor og arbeider i Oslo. Hun har hatt en rekke separatutstillinger og deltatt på enda flere gruppeutstillinger. Møtet med Ryvarden og Sveio kommune har vært overveldende, forteller hun. En slik mottagelse har jeg aldri opplevd tidligere. Tenk at en så liten kommune kan satse så mye på kultur og gi en kunstner så mye. Da jeg hadde min debututstilling på Ringerike for lenge siden var det ikke en eneste kommunal representant tilstede..

Aldri opplevd maken
Oppholdet på Ryvarden er det beste arbeidstilbudet Käthe Øien noen gang har fått, mener hun. De seks ukene i fjor sommer gav veldig mye både når det gjelder inspirasjon og arbeidsro. Jeg har aldri opplevd maken,forteller kunstneren. "Møtte" du Ravne Floke? Det vil jeg ikke påstå, men jeg hadde en merkelig følelse, sier Käthe Øien.Og den merkelige følelsen kan man ane i bildene hennes. Som alle andre kunstnere som har besøkt Ryvarden, ble hun også fascinert av det spesielle lyset på stedet. Det preger også bildene. Utstillingen på Ryvarden vil bli å se frem til 27. april . Siden skal maleriene til Reykjavik på Island. Her har Sveio-ordfører Magnus Skåden skaffet gallerikontrakt i forbindelse med vikingkonvoien. Er det rart jeg er overveldet, spær Käthe Øien. Hun jobbet døgnet rundt i flere uker for å bli utstillingsklar og var tydelig nervøs før utstillingen åpnet. Men oppslutningen og responsen hun opplevde, ble sannsyneligvis mer enn beroligende nok.

9 juli 1996, Haugesunds Avis:

Trine Styve Varlo

Drømmen om et fyr

Helt siden barndommen har maleren Käthe Øien drømt om å få komme til et fyr. Nå har hun levd og arbeidet på Ryvarden i fire uker og nyter den ensomme tilværelsen i dype drag.

Fyrdrømmen ble virkelighet
Høyreist og blåkledd står hun i atelieret og maler seg inn under huden på Floke, han som dro ut fra dette neset vest i Norge mot Island. Med hans historie, og helst da den skjulte delen av historien , håper hun å male ni bilder som skal vises på sesongåpningsutstillingen på Ryvarden neste år. - Han mistet datteren sin, Floke. Det kostet ham dyrt å nå dit han ville, sier Käthe Øien og ser ut gjennom ateliervinduet der havet kruser seg i forsiktig bris. Dette oppholdet her ute har vært som en drøm for meg - full klaff hele veien, sier Oslo- maleren entusiastisk.,og storskryter av kultursekretær Torill Borge Horneland og Sveio Kommune som "gir bort" noe så viktig somarbeidsfred med stipendoppholdet på fyret. Og betjeningen på kafeen handler inn mitt daglige brød, og er så hyggelige og hjelpsomme at det er en fryd, legger hun til.

Fjell og Hav
Käthe Øien farter rundt og klatrer som en fjellgeit i det forrevne landskapet rundt fyret. Synes hun opplever både fjell og hav på samme tid alt etter hvor hun vender blikket. Noen netter har det vært fullmåne. Jeg har aldri vært på vestlandet utenom Bergen tidligere og er fullstendig fascinert av skiftningene i vær og landskap.Dessuten er det så stille. Det er nesten som jeg gruer meg til å komme tilbake til storbyen selv om jeg stortrives i Oslo.

Fra abstrakt til figurativt
Varden er sentral for henne. I utkastene til bilder går den igjen. I noen av de hun nå maler på, tegner den seg tung grå mot en dyp fulltonende blåfarge. Tidligere jobbet jeg abstrakt. Men etter en lang reise rundt i Egypt for fire år siden, følte jeg at jeg måtte over i et annet språk for å få formidlet innrykkene. Utstillingen jeg hadde i mars med Egyptisk mytologi som tema var figurativ. Så nå beveger jeg meg i det figurative, men er på tross av fine kritikker litt usikker på om jeg har fotfeste. For Käthe Øien er stillheten på Ryvarden en gave. Hun nyter å få være alene og har også i Oslo for vane å isolere seg ganske mye.

På instinkt
Jeg er vel ute etter å formidle stemninger som kan røre ved strenger i mennesker. Ennå sliter jeg med å få frem ting når jeg arbeider figurativt. Du er gjerne din egen strengeste kritiker, og jeg maler aldri helt konkret. Må ned - både i farger og i stemning. Klarer ikke å male lyse glade bilder. Käthe Øien sier selv at hun arbeider mye på instinkt, og akkurat nå er det sorgen i Floke- skikkelsen hun driver frem og ut i bildene. - Han var jo ikke bare den sterke mannen som reiste ut i verden, han måtte ofre. Akrylfarger og fettstifter er parat. Hun liker akrylfargene godt. De passer for et utålmodig menneske. Hun begynte sent å male og utdannelsen sin takker hun Jacob Schmidt for. Han var henes lærer på yrkesskolen og ga henne siden privatundervisning i sju år. Nå har hun malt i 16 år, og hun har også forsøkt å holde opp - uten å klare det. Jeg har engasjert meg en del i organisasjonene. Har blant annet jobbet i Kunstnere mot Apartheid i mange år. Da Nelson Mandela var her i forbindelse med Nobel- prisutdelingen fikk vi spise frokost med ham og det var en så stor opplevelseat det var verd alle årene med slit og utdeling av løpesedler, sier hun varmt. Men her og nå er det Floke som teller. Hans skjebne skal spille i ni stor malerier. Neste vår skal Käthe Øien tilbake hit til Ryvarden med dem. Hvis bare ryggen og trassen holder…….

mars 1996, Hamar Arbeiderblad:

Geir Vestad

Glede og mystikk

Stange: Det spenner fra det glade eventyraktig til det mystisk hemmelighetsfulle i den nye utstillingen i Stange kunstforening. Vi har behov for noe som kan løfte oss og spre glede, sier keramiker Ann Iren van Domburg. Med brukskeramikken sin - kopper, fat, bolle og lysestaker - gir hun rom for så vel fantasien som drømmen, for det eksotiske så vel som det erotiske. Gjennom glade farger slipper hun eventyret inn i hverdagen. Kanskje skaper hun undring og nysgjerrighet, kanskje gjenkjennelse av noe dypere ogallment som symbolene formidler. Og til den som måtte føle seg forflyttet til Afrikas jungel gjennom keramikken hennes, kan det opplyses at der har hun aldri vært. Men hun har tenkt seg på insektsafari til Amazonas….

Egypt
Det tilsynelatende eksotiske er også rikelig tilstede i Käthe Øiens malerier med motiv fra Egypt. I utgangspunktet er hun kjent som abstrakt maler, inntil hun i 1992 gjorde sin første reise til Egypt. For å formidle det hun der opplevde, følte hun at hun trengte et figurativt bildespråk. Og dette er den første utstillingen hvor hun viser seg fra sin nye side.Det er som å debutere på nytt igjen, sier hun. Et enkelt bilde har for øvrig et overraskende hjemlig motiv. For det var ved Barals på Tronfjellet at hun kom fram til en slags forløsning av stoffet som trengte seg på. Derfor har et av bildene sitt motiv fra Tron, mens de øvrige har motiver hentet fra egyptiske landskap, skikkelser og mytologi.

15 mars 1996, Hamar Dagblad:

Elin Vestues

Egyptinspirert og fargerikt

Keramiker Ann Iren van Domburg og billedkunstner Käthe Øien er begge opptatt av røtter og opprinnelse, men uttrykker det på hver sin måte. Øien gjennom Egypt-inspirerte malerier og van Domburg gjennom fargesprakende keramikk. Lørdag åpner de utstilling i Stange kunstforenings lokaler. Maleriene jeg viser frem her er malt etter en lengre reise i Egypt, forteller Käthe Øien Hun har jobbet abstrakt i mange år, og dette er de første figurative maleriene hennes på svært lenge. Her er både pyramider og symboler fra de gamle faraoenes rike, men også rene naturskildringer. Fargene er duse, i jordnyanser, lilla og blått. Innimellom glimter det til i skarpere gult, rødt og oransje.

På Tronfjell
-Men selv om historiske Egypt har vært hovedinspirasjonskilden min, er ett av akrylmaleriene blitt til på Tronfjell i Alvdal, sier Käthe Øien, og viser frem det hun har kaldt "Fra Kairo til Tronfjell" -Som kunstnere synes jeg vi har mye til felles. Begge er opptatt av urkraften og bruken av enkle symboler. Jeg bruker for eksempel eggceller og sædceller, som minner oss om vår opprinnelse, sier keramiker Ann Iren van Domburg. Hun bruker også farge svært bevisst i sin keramikk, og her er fat, krukker og kopper i alt fra sitrongult til himmelblått.

Fargeklatter
Hun er opptatt av at folk skal like keramikken de ser, og at den skal egne seg til daglig bruk. -Mitt håp er at keramikken min skal få folk i godt humør. Jeg vil gjerne spre fargeklatter og glede, for elendighet er det mer enn nok av, sier Ann Iren van Domburg, som etter hvert ønsker å jobbe mer med skulpturelle ting. Hun startet for noen år siden sitt eget verksted, "Den blå krukke" i Oslo.

14 mars 1996, Hamar Arbeiderblad:

Ottar Korsnes

Fargerik utstilling

Stange: Lørdag var det offisiell åpning av utstillingen til keramikeren Ann Iren van Domburg og kunstmaler Käthe Øien på Sole midt i Stangebyen. Kanskje ikke uvanlig at venner og kunstnerne dukker opp under åpningen, men denne gangen var det en hel busslast.Det skyldes nok at en av vennene var ansatt i Oslo Sporveier. I tillegg til at det var folksomt på åpningsdagen, var det også stemningsfullt. Kjersti Rui Nygård spilte flere spennende norske verker på fløyte. Gratulantene sto i kø på Sole denne lørdagen og gratulasjonene var vel fortjent. Det å kunne skape i leire gir meg enorm frihet og rom for fantasien. Jeg vil formidle glede og oppløfte underbevisstheten til fremtredelse igjennom fargene og det magiske som finnes i fargesammensetningene, sier Ann Iren van Domburg. Stor spennvidde er det også i kunsten til Käthe Øien; fra Tronfjell til Egypt. Øien forklarer interessen for Tronfjell med at faren hennes som var fra Tolga, fortalte mye om Maitreyya Buddha Sri-Ananda Acharya, den indiske filosofi-professoren som er mer kjent som Baral. Han ble gravlagt på Tron, som han kalte for "Sannhetens Fjell".

desember 1987, Aftenposten:

Iver Tore Svenning

Kunstglede i romhelgen

Skulle ens juleorganisme få et tilfelle av akutt kultursjokk, er det et godt råd for det: Besøk stipendiesøkernes utstilling i Kunstnernes Hus i romhelgen. Den som gjør det vil få et rikere , morsommere og sannere bilde av dagens norske billedkunst (og skulptur) enn noen høstutstilling kan gi en. Dette til tross for at opphengingen er skjedd ut fra prinsippet, at her skal færrest antall kvadratcentimeter veggplass få være ubenyttet. Verkene henger på hverandre i trengsel over all forstand. Men det er liksom det understreker mangfolden i vår aktuelle kunst. Den man beklager er ikke publikummeren, som stadig må omstille sitt sanseapparat, men juryen som skal plukke ut de rettferdige. Det kan nemlig ikke bli noen enkel oppgave. Når sant skal sies, er det få av arbeidene som viser at man enda sliter med ABC'en.

Mange kvinner
De som tidligere lo hånlig om "kvinnekunst", vil antagelig bli betenkelige tause, når de etter en rundgang kjønnssorterer de kunstnernavn de i særlig grad har merket seg - og oppdager at kvinnene har skaffet seg oppmerksomhetsovertak. Og det gjelder innenfor alle materialer og formsprog. Her får et utvalg holde: Ingebjørg Hagen, Anette Ødegård, Gerd Eregdy, Kirsten Kokkin (skulptur),Anette Martens og Karin N. Valum. På netthinnen står for øvrig to bilder særlig sterkt: Käthe Øiens nattfremhevede glødepunkter, og Gabrielle Kjellands suverene flatebehandling, som helt synes å oppheve "grensen" mellom abstraksjon og det figurative.

Kjente navn
Heller ikke mer kjente navn mangler. Selv om "treåringene" ikke har noe behov for å vise seg, denne gangen. Terje Ythjall er der, med et lite eksempel på sin fantastiske realisme og en noe skimrende Ulf Nilsen. Ulf Valde Jensen lar seg se som farvelitograf, ikke helt overraskende. Og er man først kommet over til grafikken, gleder det å se at flere med tydelig talent dyrker det "gamle" tresnitt i ren sort og hvitt.

Et tverrsnitt
Utstillingen gir, som sagt, et godt tverrsnitt av hva som rører seg i dagens norske kunst. Den gir også et godt stilhistorisk og formalteknisk tverrsnitt. Her mangler verken stavkirke, fauvister, meta-romantikk, senekspresjonister eller surrealister. Og på veggene anger natur,skriker mennesker i vånde eller etter fellesskap, ser vi katastrofer og riktig delikate kvinnekropper. Mennesket kort sagt i lyst og nød. Blir man fottrett under vandringen - og det blir man lett advares det mot å hvile ut i den oppsatte seng. Dens helning forråder jo at det dreier seg om et kunstverk. Utstillingen gir således også plass til adskillig humor. Frivillig og ufrivillig. Gå hen og velg selv! Og legg særlig merke til innslagene av spennende "innvandrer kunst"

Drammens Tidende - Buskerud Blad 23 september 1986

Paul Aasnæss

Ådals-jente debuterer

Hønefoss: Käthe Øien oppvokst i Vestre Ådal åpnet i helgen maleriutstilling i Hønefoss. Det er hennes første separatutstilling, og den ønsket hun å ha på hjemlige trakter. Men selv om hun betegner utstillingen sin i Galleri Kino som sin debut, er det ingenlunde en umoden kunstner som trer fram. Hun har syslet med maling i mange år, og har tidligere deltatt med bilder på flere utstillinger, blant annet i Club 7 i Oslo. Hun har hatt Jacob Schmidt som sin lærer, og det ser ut til at hun har gått i en god skole. Etter oppveksten i landlige omgivelser i Ådal, der hun lærte å bli glad i naturen, gikk turen til Oslo hvor hun har tilbrakt de siste 10 årene. I denne tiden har hun foretatt studiereiser blant annet til Spania og andre sydligere land. Sine motiver henter hun delvis fra norsk natur, og fra byer i sydligere strøk av Europa. Det er blant annet inntrykk fra sine utenlandsturer hun har festet på lerretet, bilder som det ringerikske publikum kan studere og oppleve i dagene fremover.

22 september 1986, Fremtiden:

Morten Edvardsen

Fine Stemninger fra hav og land

Hønefoss: En Ny maleri-utstilling med 20 bilder utstilles i Galleri Kino i Hønefoss. De vare stemningene fra natur og by-miljø er signert Käthe Øien. Tidligere Ringeriks-dame. Nå bosatt i Oslo, valgte hjemstedet til sin debut-visning. Helt debut er det ikke for Käthe Øien. Hun har tidligere utstilt felles og ved stipendutstillinger. Der i blant en på Club 7 i Oslo. Hennes utstilling i Galleri Kino teller 20 bilder. De vil kunne ses der i tre uker fremover. Motivene er hentet fra havet, fjellene og bymiljøet. Malt med et forklarende billedspråk. Tydelig fine, gode og nære opplevelser dukker frem i hennes bilder. Allikevel er de behagelig diffuse. Slik at det blir rom for fantasi og forestilling hos betrakteren. Bilder som man lett faller for.Käthe Øien er oppvokst ved Tangen i Ådal og flyttet fra Ringerike for 10 år siden. Hun syntes det var morsomt å komme tilbake til distriktet med sin første separat-utstilling. Käthe Øien har fått noen privattimer hos Jacob Schmidt, men er ellers selvlært. Prisverdig når man ser det hun skaper. En gave i seg selv å ha slik medfødt evne. -Jeg samler inntrykkene i hodet. En sjelden gang lager jeg skisser. Bildene i denne utstillingen bygger på en tur til Spania og hjem igjen. Med en god periode, med fine minner bak meg, ble dette resultatet, sier Käthe Øien og slår smilende ut med hånden. -Dette er min måte å leve på. Malingen og bildene er en del av meg. Min hensikt er å formidle håp og drømmer til andre mennesker, sier malerinnen Käthe Øien

20 september 1986, Ringerikes Blad:

Bruin

Käthe Øien fra Ådal debuterer

Ringerike Kunstforening viser i dag en utstilling av Käthe Øiens malerier. Det er en debut på den måten at det er hennes første separatutstilling- og den ønsket hun å ha på hjemlige trakter. Käthe Øien er nemlig oppvokst i Vestre Ådal og føler seg fortsatt knyttet til distriktet etter ti år i Oslo. Der har hun deltatt i stipendutstillinger og på en utstilling på Club 7 - og hun har bl.a vært representert på en fellesutstilling i Kristiansand S. Käthe Øien har hatt Jacob Schmidt som privatlærer. Hun har ikke gått på noen skole. Hun stiller ut 20 store malerier, og sier at hennes hensikt med å male er å formidle sitt håp og sine drømmer til andre mennesker. Det er hennes måte å leve på. Hun maler gjerne norsk natur og stemninger fra byer i syden. Mange av maleriene hun stiller ut i Galleri Kino er basert på inntrykk på reiser til og fra Spania gjennom flere år. Norske byer gir henne ikke maleriske inntrykk forstår vi, mens hun er opptatt av og glad i norsk natur - fjell og kystlandskaper. Hun setter pris på de veldige, latente krefter i havet og i sterke fjellandskaper. Overflaten kan være stille og rolig, mens det under ligger veldige krefter. Den samme dobbeltheten finnes i mennesker også, sier hun. Käthe Øien er utvilsomt talentfull. I mange av bildene er fargene kjølige og holdt under streng kontroll. Det er tydelig at hun kjenner og opplever fjellet, men mange vil kanskje bli mer fascinert av hennes bilder fra kontinentale byer og landsbyer. Det er nesten abstrakte malerier men kan studere leng og finne noe nytt i både når det gjelder form og farge.